Hvordan bygge psykologisk trygghet for læring og mestring?

 

Vi mennesker blir født med stor motivasjon, nysgjerrighet og en tro på at vi kan lære hva som helst. Hva skjer i livene våre og på skolen som gjør at så mange har mistet både motivasjon, nysgjerrighet og mestringstro før vi blir voksne? Hva betyr dette for individene, skolene, arbeidslivet og samfunnet ellers?

Årsakene er mange og sammensatte og derfor er det ikke ett enkelt svar, men kan noe av svaret ligge i det som er grunnleggende viktig for oss alle?

Uansett alder og arena, har vi mennesker noen fundamentale behov som vi trenger å få dekket for å ha det bra («Six Fundamental Needs», Tony Robbins):
1. Trygghet: Behovet for mat, bolig, trygghet fra farer, stabilitet og forutsigbarhet.
2. Variasjon: Behovet for utfordringer, endringer, ulikheter, overraskelser og nye opplevelser.
3. Betydningsfull: Behovet for å føle oss ønsket, spesiell, akseptert, verdsatt og anerkjent.
4. Kjærlighet & tilhørighet: Behovet for kommunikasjon, relasjoner og samhold med andre.
5. Vekst: Behovet for fysisk, emosjonell, intellektuell og spirituell læring og utvikling.
6. Bidra: Behovet for gi, bry seg om, beskytte og jobbe for noe større enn oss selv.

Disse behovene påvirker våre tanker, følelser og adferd, ofte ubevisst. De påvirker vår motivasjon, våre valg, våre håp, vår lykke, våre skuffelser og frustrasjoner. Det er individuelt hvilke av behovene som er viktigst og vi kan ha det bra uten at alle behovene blir optimalt dekket. Likevel er det nyttig å forstå at disse driver oss i vår søken etter å oppleve glede og lykke i livet.

Som voksne ressurser, om vi er lærere, ledere eller foreldre, er det av stor betydning at vi forstår disse behovene, men hvordan kan vi bruke det? Jeg mener det er 4 overordnede fokusområder;
1. Psykologisk trygghet
2. «Growth mindset»
3. Ansvarlighet og forventninger
4. Ut av komfortsonen og inn i læringssonen

I denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på den første. De andre vil jeg utdype i egne artikler. Følg oss for å få beskjed når disse kommer ut.

 

Psykologisk trygghet
Psykologisk trygghet danner et viktig fundament for all utvikling og vekst og defineres av Amy Edmondson som «en tro på at ingen vil bli straffet eller ydmyket for å si sin mening, fremme ideer, stille spørsmål, ta opp bekymringer eller feil som er gjort». Når vi opplever lav psykologisk trygghet, vil våre menneskelige frykter for ikke å bli likt, ikke være god nok, bli oppfattet som dum, kunnskapsløs, etc. slå ut. Dette resulterer gjerne i at vi ikke stiller spørsmål, innrømmer feil, foreslår ideer eller tør å utfordre oss selv og andre. Se gjerne en av videoene med Amy Edmondsen.

 

Så hvordan bygger vi psykologisk trygghet?
Som foreldre, lærere eller ledere har vi ansvar, fordi vi er rollemodeller med makt og innflytelse. Hvordan ser og møter vi andre mennesker, forstår deres behov og utfordringer? Hvordan responderer vi på positiv eller negativ atferd eller når noen feiler eller ikke lever opp til våre forventninger? Hvordan responderer vi når vi selv blir kritisert eller feiler? Tør vi å være åpne og ærlige om egne ubehagelige erfaringer? Sier vi fra når vi er uenige eller ser at noe ikke er bra? Vår adferd har direkte effekt på psykologisk trygghet til de rundt oss.

Videre bør vi å se på hvordan vi kan utvikle miljøet rundt oss. Det kan starte så enkelt som at du som lærer, forelder eller leder forteller hvorfor psykologisk trygghet er viktig for at alle skal fungere best mulig og følge opp med å spørre hva som skal til for at dere skal utvikle dette i klassen, avdelingen eller familien. Da kan alle komme opp med tanker om hva som gjør at de føler seg psykologisk trygge eller utrygge, for så å finne ut av hva du som voksen kan bidra med, hva andre kan bidra med (eks medelever eller kolleger) og hva de selv kan bidra med. Videre kan dere avtale hvordan dere kan holde fokus på temaene dere har blitt enige om, samt sikre ærlig dialog om hvordan det går. I klasser og team kan også utviklingen systematiseres ved å gjennomføre jevnlige kartlegginger.

 

Skal vi bare ha psykologisk trygghet?
Dersom vi kun opplever psykologisk trygghet, skaper vi en behagelig komfortsone som kan hindre læring, vekst og utvikling. Derfor trenger vi også de tre andre elementene; growth mindset, høye forventninger og kontinuerlig læring.
• Med growth mindset ser vi etter potensialet i oss selv og andre, fremfor å anta at nåværende evner, talent og egenskaper ikke kan utvikles nevneverdig. Forskning viser at dette har positiv effekt bl.a. på motivasjon for læring og hvordan vi takler motgang, utfordringer, å feile – og gjøre oss utholdende når noe er vanskelig.
• Med ansvarlighet og tydelige forventninger kan vi sette fokus og ambisjoner på riktig nivå, for oss selv og andre, samt følge opp dette.
• Til slutt trenger vi å sikre at vi kommer oss ut av komfortsonen og inn i læringssonen, gjennom tilstrekkelig med utfordringer, tilbakemeldinger, læring og utvikling.

 

Dina
Avslutningsvis vil jeg fortelle om dialog jeg har hatt med en ung jente på videregående, som illustrerer betydningen av psykologisk trygghet. Denne henvendelsen fikk jeg like før skolestart i august:

Hei, Sissel! Ville bare fortelle at jeg kom inn på linjen jeg har jobbet for i ett år. Jeg gruer meg veldig mye til ny skole med ukjente i klassen. De fleste kjenner hverandre fra før av. Har vært veldig lei meg i det siste og vet ikke hvorfor. Føler på ensomhet. Føler at selvtilliten har vært litt nede, og skjønner liksom ikke hvorfor. Det siste året har jeg kjent på følelser som jeg aldri har følt før. Vet ikke hva det er, men f.eks. får panikk hvis jeg må gå av og på bussen alene, føler jeg må snakke med noen. Har lest litt på nettet om det kan være angst, men vet ikke. Følte bare for å skrive til deg, det hjelper alltid. ❤ Hilsen Dina

Slikt gjør alltid vondt å lese, men samtidig styrker det mitt engasjement for å bidra til unge menneskers livsmestring. Etter jeg mottok mailen satte jeg sammen et lite program til henne. Først en kartlegging, så hun bedre kan forstå seg selv og sin situasjon, etterfulgt av refleksjonsoppgaver, videoer, sitater og mentale øvelser. Allerede etter kort tid og litt innsats skriver hun at føler hun seg bedre. Her er noe av det hun skriver:

Det du jobber med er så viktig for både nåtidens barn og ungdom, gjerne også voksne, men også for framtiden! I morgen skal jeg møte klassen for første gang, det blir skummelt, men også spennende.

Min opplevelse er at mange unge strever med å forstå seg selv, sine tanker og følelser. Men, det skal ofte ikke så mye til å hjelpe dem i riktig retning, så de klarer å fokusere litt annerledes og kanskje til og med åpner seg for noen andre. Det viktigste er at vi ikke lar de som sliter blir sittende alene med tankene, men heller hjelpe, inspirere og «dytte» dem til å ta tak i små ting som kan hjelpe dem på vei.

 

En liten utfordring

Denne artikkelen, «Nær én av tre er ensomme» er et godt eksempel på hvor mange som sliter i hverdagen. Her er en liten utfordring til deg: Hva kan du gjøre allerede i dag eller i dagene fremover som kan bidra til at mennesker rundt deg opplever større psykologisk trygghet så de kan lære og mestre mer? Det kan være større initiativ som påvirker mange på din skole eller virksomhet – eller mer hverdagslige bidrag til individer. Kanskje kan du spørre noen om hvordan de har det – og virkelig høre interessert på hva de svarer og tørre å stille oppfølgingsspørsmål? Kanskje du selv tørre å vise en sårbar side selv og fortelle om egne vanskelige erfaringer?

Vi lever i et samfunn der sosiale medier kan gi oss inntrykk av at «alle andre» er vellykket – selv om det ikke er tilfelle. Vi sliter alle fra tid til annen og det å få høre andre som går eller har gått gjennom utfordringer kan hjelpe.

Dine beslutninger påvirker dine tanker og dine handlinger – som igjen påvirker menneskene rundt deg – positivt eller negativt. Hvilken påvirkning ønsker du å ha?

 

 

Med de beste hilsener fra
Sissel Naustdal, Leder | MadeToGrow AS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *